Det finnes som tidligere nevnt mange Tverrfaglig team TOO i Norge. Angstbehandlingen er i stor grad lik men kan også være utformet og tilpasset ved hvert Tverrfaglig team TOO. Nedenfor beskrives elementer ved en typisk angstbehandling.
Under behandlingen ved Tverrfaglig team TOO får du kunnskap om hva angst er (psykoedukasjon), hvordan eventuelle tidligere traumeerfaringer påvirker deg i dag og hvordan dine tanker og handlinger kan påvirke angst. Vårt viktigste redskap for å hjelpe deg er eksponering. Eksponering betyr å øve på det som er vanskelig, i trygge omgivelser og med personer man er stoler på. Dette er kjernen i angstbehandlingen vår.
Metoden vi bruker heter kognitiv atferdsterapi (KAT). Det er en veldokumentert psykologisk behandlingsform som tar utgangspunkt i samspillet mellom følelser, tanker, kroppslige fornemmelser og atferd. Metoden har som mål å løse problemer du har her og nå. Dette gjør vi gjennom å øve på det som er vanskelige, utforske hvilke tanker og følelser som dukker opp under tannbehandling og finne ut hvordan vi kan håndtere disse slik at tannbehandling blir mindre skremmende. Behandlingen bygger på gjensidig respekt hvor du som pasient spiller en aktiv rolle i din egen behandling.
I KAT øver du på å gjøre det du er redd for. For å tørre dette må du stole på behandleren din, enten det er tannpleieren, tannlegen, tannhelsesekretæren eller psykologen. All angstbehandling starter derfor med å bygge en trygg relasjon mellom deg og behandler. Vårt mål er at du skal føle deg trygg hos oss og at du skal stole på at ingen tannbehandling blir gjort uten ditt samtykke.
De aller fleste mennesker med tannbehandlingsangst har mange tanker om alt som kan gå galt eller bli vondt ved tannlegebesøk. Disse tankene kaller vi katastrofetanker. Katastrofetenkning er å tenke seg det verste som kan skje. Innimellom har vi alle slike katastrofetanker, men de som har angst har ofte langt flere og mer plagsomme katastrofetanker enn andre. Disse tankene gjør at angsten blir verre og verre.
Mange av våre pasienter forteller oss at disse tankene kommer så fort de tenker på å gå til tannbehandling. Da kommer bekymringene over alt som kan gå galt (for eksempel at sprøytenålen brekker, man får hjertestans og dør, man får et panikkanfall, man angriper tannlegen, det vil bli uutholdelig smertefullt og så videre). Når disse tankene kommer er det vanlig å oppleve et sterkt kroppslig ubehag – kroppens alarmsystem slås på. Disse følelsene forsterker katastrofetankene og man havner i en ond sirkel der tankene og det kroppslige ubehaget forsterker hverandre. Ingen av oss ønsker å gå rundt med et slikt ubehag og et slikt tankemønster. Den mest nærliggende og effektive måten å slippe unna det på er å unngå tannbehandling. Denne unngåelsen fører dog til at man aldri får testet ut hva som egentlig skjer når man gjør det man er redd for og om disse katastrofetankene egentlig er gode antagelser om virkeligheten.
Kan noen av disse tankene være sanne? Mange med tannbehandlingsangst vil si «JA!». Vi som jobber med redde mennesker kan si «Dette må vi finne ut av». Mange har opplevd smerter og ubehag ved tannbehandling. Det betyr ikke at det alltid kommer til å være slik. Vi i Tverrfaglig team TOO har enda til gode å oppleve at pasienten sier: «Det ble faktisk så ille som jeg hadde tenkt».
Eksponering handler om å prøve ut ting man er redd for (i trygge omgivelser) og på denne måten få nye erfaringer som påvirker og endrer angsten vår. Det er det motsatte av å unngå det vi er redde for. Kjernen i all virksom angstbehandling er å eksponere seg for det man er redd for. Når man ikke unnviker men heller gjør det man er redd for, lærer kroppen og hjernen at dette ikke er så farlig som katastrofetankene vil ha det til. Katastrofen skjer ikke og kroppen begynner å forstå at den ikke trenger å slå på alarmsystemet. Dette fører til at kroppen på sikt begynner å slappe av og at angsten synker. For hver gang man eksponerer seg for en fryktet situasjon, jo lavere blir angsten for situasjonen. Det betyr at når man setter seg i tannbehandlingsstolen for sjette gang er angsten mindre enn første gang du setter deg der. Denne prosessen kalles habituering.
Psykoedukasjon vil si å lære deg så mye vi kan om din egen tilstand og dine følelser. Vi tar sikte på å lære deg så mye vi kan om tannbehandlingsangst, både hvor vanlig det er, hvordan det kan oppleves, hva som regulerer det og hvorfor forskjellige mennesker har slik angst. Det er også viktig at du får vite så mye som mulig om angstbehandling, hvorfor vi gjør slik vi gjør og hva vi jobber mot. Du skal vite hva som skjer og hvorfor det skjer.
Når vi jobber med angstbehandling i KAT er det en del viktige begreper og modeller det er greit å kjenne til. Disse er angstmodellen, angstkurven, sikringsatferd og angsttrappen.
Modellen viser hvordan tanker, følelser og handlinger virker sammen for å opprettholde angst. Den viser også at ved å endre en av disse komponentene kan vi også endre de andre. (se figur 3)
Skam, hjelpeløshet, frykt, mangel på kontroll, skyld, uro/rastløshet, irritabilitet/aggresjon, tristhet, håpløshet, maktesløshet og selvbebreidelser.
Anspenthet i kroppen, svette, hjertebank, kvalme, uregelmessig pust, klump i halsen, press i brystkassa, knip i magen, klamme hender, uvirkelighetsfølelse, prikking i huden, rødming, skjelving, munntørrhet, vansker med å svelge. Etter gjennomført tannbehandling opplever mange at de blir veldig slitne, får smerter i muskler eller trenger tid på å komme seg.
Angstkurven er en modell som viser hvordan en normal fryktreaksjon arter seg. Vi bruker den for å vise deg hvordan angsten gradvis går ned når man ikke flykter fra/unngår situasjonen du er redd for. Angstbehandling handler som nevnt om å undersøke og utfordre katastrofetanker – altså det motsatte av å unngå ubehaget. Dette trenger vi å lære og å erfare for at vi skal oppleve at angsten løsner grepet om oss. (Se figur 4)
Vi er laget for å unngå ting, personer og situasjoner som gjør oss redde. Dette er en viktig grunn til at mennesket som art har overlevd. Dette fungerer godt så lenge alarmsystemet vårt er «riktig» innstilt. Ved en angstlidelse er alarmsystemet hyperaktivert og slår ut i situasjoner der vi ikke trenger det. Dette lager mye trøbbel for oss.
Denne naturlige tendensen til å forsøke og redusere angst og ubehag gjør at vi som oftest unngår de situasjonene som vekker den. Mange pasienter med tannbehandlingsangst har i flere år enten unngått tannbehandling eller lært seg ulike metoder for å håndtere ubehaget som oppstår i tannbehandlingssituasjonen på. Dette kan for eksempel være å bruke beroligende legemidler, drikke alkohol før tannlegetimen, stramme alle muskler i stolen, klype seg i låret under tannbehandling eller late som om man er et annet sted. Slik type atferd kalles sikringsatferd. Denne type sikringsatferd opprettholder angsten. Det blir litt som historien om Dumbo – den vesle elefanten som trodde han kunne fly på grunn av en magisk fjær, ikke fordi han faktisk kunne fly.
Om man benytter sikringsatferd under angstbehandlingen, blir ikke eksponeringen så effektiv. Da får nemlig sikringsatferden æren for at katastrofen ikke inntreffer og angsten opprettholdes. Et vanlig eksempel er når noen sier «Det gikk bra fordi jeg fikk beroligende på forhånd» eller «Jeg vil aldri overleve å borre i tanna uten å klamre meg til stolen». For å komme angsten ordentlig til livs er det viktig at du er oppmerksomt til stede under eksponering og gir slipp på sikringsatferden. Dette kaller vi «å lene seg inn i angsten». Når vi greier dette vil vi raskere forstå og erfare – med både tanke og kropp – at dette ikke er så farlig.
Under angstbehandlingen lager vi alltid en plan hvor vi rangerer de ulike tingene ved tannbehandling som du opplever som skremmende. Dette kaller vi en angsttrapp. Vi gjør det gjennom å bruke en skala fra 1-10, der 1 ikke er skremmende i det hele tatt, mens 10 er full panikk. I behandling jobber vi systematisk med hvert delmål før vi går videre til neste trappetrinn. Vi begynner aldri øverst. Vi trenger heller ikke gjøre det som står på øverste trinnet. Vi tar en ting om gangen, og vi starter med noe som du tror du kan greie. Det som ofte skjer er at de tingene som starter på 10 (ofte boring eller sprøyte) flytter seg nedover å trappa etter hvert som du greier andre ting. (Se figur 5)