Angstbehandling
for voksne

Tenner skam og angst

Fra munnhulens mørke til folkeopplysning
Foto - Sean Stratton på Unsplash

Introduksjon

Odontofobi, sterk angst for tannbehandling, rammer ca. 5% av den voksne befolkningen og er en av de mest vanlige fobiene blant voksne.

Gjennom prosjektet «Tenner, skam og angst» utviklet Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) og Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) filmer om hvordan håndtere tannbehandlingsangst.

– Målet med filmene er å gjøre det enklere for pasienter med ulik grad av tannbehandlingsangst til å oppsøke tannlege eller tannpleier. Prosjektet har også laget instruksjonsvideoer for tannhelsepersonell. Dette for at tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer skal bli enda tryggere i å gi traumesensitiv tannbehandling og ivareta god kommunikasjon med pasienten, sier psykologspesialist og prosjektleder Lena Myran ved TkMidt.

Sammen med TkØ ved Vibeke Almaas har hun ledet utviklingsprosjektet, som ble finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse (RHP). I prosjektet deltok også Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Norsk forening for odontofobi (NOFOBI) og Faggruppen i TOO- prosjektet*.

Bakgrunn for prosjektet

Rundt 15 % av den voksne befolkningen har mild- eller moderat tannbehandlingsvegring (Svenson, Hakeberg og Boman, 2016). Odontofobi fører til at mange unngår tannbehandlingsbesøk, noe som på sikt kan gi alvorlige konsekvenser for den orale helsen. Eksempler på dette er karies, smerter og tannkjøttsykdommer. Når den orale helsen svekkes, svekkes ofte også dagliglivets sosiale fungering, noe som igjen kan føre til redusert livskvalitet (Öst & Skaret, 2013).

Det er flere årsaker til tannbehandlingsangst: Studier viser at tannbehandlingsangst ofte starter i barndommen, i sammenheng med smertefull eller krenkende behandling hos tannlegen (Bergren & Meynert, 1984; Skaret et al., 1998; Raadal et al., 2002). En annen vanlig årsak til tannbehandlingsangst er erfaringer med vold og overgrep. Mellom 5-10 % av nordmenn har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner (Hafstad og Augusti, 2019). Å være utsatt for orale overgrep øker forekomst av tannbehandlingsangst betraktelig (Willumsen 2001, 2004).

Historikk med seksuelle overgrep kan medføre store vansker å etablere tillit til helsepersonell og innrette seg i tannbehandlingssituasjonen, for eksempel sette seg i tannlegestolen, slik at tannbehandling kan gjennomføres.

Prosjektets mål

Prosjektets må var å utvikle et filmarkiv med korte filmer om tannbehandling og tannbehandlingsangst. Filmene skulle være rettet mot redde pasienter og mot tannhelsepersonell.

Målet med filmene var tosidig:

  • Filmer til pasienter: senke terskelen for å oppsøke tannbehandling og selvhjelp
  • Filmer til tannhelsepersonell: faglig påfyll og nye verktøy for å behandle tannbehandlingsangst og yte traumesensitiv tannbehandling.

Filmer som selvhjelp til pasienter

Målet med filmene var å øke kunnskap om tannbehandling, øke mulighetene til å ivareta sin orale helse og i størregrad benytte seg av nødvendige tannhelsetilbud.

En viktig grunn til at pasienter med tannbehandlingsangst ikke spør tannlegenom hjelp, er at de rett og slett ikke vet hvordande skal spørre om hjelp eller hva som finnes av tilrettelegging. Informasjon og filmer om hvordantannbehandling kan gjennomføres og hvilke tilrettelegginger pasienten faktisk kan be om, kan være med å påvirke pasientenes evne positivt til å gjennomføre jevnlige kontroller og enkel tannbehandling.

Filmene er ikke enerstatning for behandling, men et supplement for pasienten. Filmene kan være en måteå informere om og vise hvordan tannbehandling kan tilrettelegges oggjennomføres. Dette kan bidra til å senke terskelen for å oppsøketannbehandling.

Filmer som faglig påfyll for tannhelsepersonell

Målet med filmer til tannhelseteamet er å bidra til at tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer blirendra tryggere i samhandling med pasienten. Filmeneer et verktøy for både å oppdaterekunnskap om hvordan kan tilby traumesensitiv tannbehandling samt være en kilde for faglig påfyll.

I møtet mellom tannlege og pasient kan det oppstå situasjoner som kan overraskeeller gjøre begge parter utrygge (Willumsen, Myran og Lein, 2018). Selv om tannhelsepersonell gjennom sin utdanningog erfaring har kunnskap om pasientkommunikasjon og tilrettelegging, kan det likevelvære behov for faglig påfyll og/eller repetisjonav kunnskap. Tannhelsepersonell kan bli usikre på hvordan de skal håndtere redde pasienter og få vansker med å etablere god pasientkontakt for å gi å gi best mulig behandling. God kommunikasjon mellom tannhelseteamet og pasienter er viktig for pasienttilfredshet og håndtering av tannbehandlingsfrykt. God kommunikasjon er også en forutsetning til at pasientenefaktisk følger de rådene som gis av tannbehandler (Armfeld og Heaton, 2013).

Samarbeidspartnere og utviklingsprosessen

Høsten 2019 søkte TkMidt om prosjektmidler fra Stiftelsen Dam (program for utvikling) gjennom Rådet for psykisk helse (RPH). Prosjekteier TkMidt inngikk samarbeidsavtale med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ). I februar 2020 innvilget Stiftelsen Dam 1.885.000 kroner til prosjektet.

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen bestod av:

  • Lena Myran, prosjektleder TkMidt
  • Vibeke Almaas, seniorrådgiver/kommunikasjonsrådgiver TkØ
  • Brukerrepresentanter fra Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)
  • Arne Jacobsen, leder NOFOBI (Norsk forening for odontofobi)
  • Therese Varvin Fredriksen, leder Faggruppen TOO
  • To Sølvmynter Film (filmselskap)

Manusutvikling og kvalitetssikring

Våren 2020 etablerte prosjektet en manusgruppe bestående av representanter fra tannhelseteam og psykolog. Prosjektet skisserte først 85 filmer, som etter hvert ble nedskalert. Arbeidsgruppen utviklet deretter manus til de 40 filmene som ble planlagt utviklet.

Manusene til alle filmene ble kvalitetssikret av tre referansegrupper. Referansegruppene bestod av: pasienter i TOO, eksternt tannhelsepersonell og psykologer og tannhelsepersonell tilknyttet TOO- prosjektet. Traume – og pasientperspektivet ble ivaretatt av regionkontakter for LMSO Trøndelag og ressursbanken til LMSO. I tillegg bidro Rådet for psykisk helse med tilbakemeldinger på manus og filmutkast underveis i prosjektet.

Filming, kvalitetssikring og testpanel

Høsten 2020 startet filminnspilling, som ble gjennomført i lokalene til TkMidt. Covid-19 medførte noen mindre forsinkelser underveis, men innspillingen ble ferdig i løpet av tre måneder. Rollene som pasienter ble spilt av skuespillere, mens tannhelsepersonell og psykologer ved bla. TkMidt, TkØ, TkVestland og Den offentlige tannhelsetjenesten, inntok rollene som behandlere.

I løpet av våren 2021 var førsteutkastene til filmene klare. Førsteutkastene ble kvalitetssikret av alle tre referansegruppene. Høsten 2021 ble filmene testet på publikum gjennom kursholding samt 2 fokusgrupper; pasienter som sto på venteliste for oppstart angstbehandling i TOO og tannhelsepersonell ved TkMidt. Rådet for psykisk helse bidro med tilbakemeldinger på førsteutkastene av filmene.

Lansering av filmene

Filmene ble lansert 14. oktober 2021 gjennom digitalt arrangement, hvor 80 personer deltok. Aktuelle organisasjoner og foreninger ble invitert og bidro med innlegg til lanseringen. Bidragsyterne var Rådet for psykisk helse, Norsk Psykologforening, Norsk Tannlegeforening, Norsk Tannpleierforening, Norsk Tannhelsesekretærforening (PARAT), Norsk forening for odontofobi (NOFOBI), Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) og Universitetet i Oslo (UiO) i tillegg til aktuelle representanter fra Koordineringsgruppen TOO og ved Faggruppen TOO.

Budsjett og tidsplan

Prosjektet har overholdt innvilget budsjett. Covid-19 medførte noen forsinkelser underveis i prosjektet med behov for med påfølgende justeringer. Tross endringer ble tidsplanen i sin helhet overholdt og prosjektet leverte resultatene i henhold til oppsatt plan og sluttdato.

Oversikt over filmene

Utviklingsprosjektet "Tenner, skam og angst" har i alt produsert 43 informasjonsfilmer om tannbehandling og tannbehandlingsangst. Av de 40 behandlingsfilmene som ble produsert, er 26 rettet både mot de som sliter med å motta tannbehandling og 14 til tannhelsepersonell som utfører tannbehandling på redde pasienter. I tillegg er det produsert 3 trailere, som kan brukes på venteværelser, kurs, stand og foredrag.

Filmer
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

Implementering av filmene

Alle filmene er publisert og tilgjengelig på www.tooinfo.no og kan benyttes kostnadsfritt. Nettstedet www.tooinfo.no er etablert av og driftes av TkØ på vegne av de fem regionale odontologiske kompetansesentrene. Nettstedets målgruppe er pasienter, tann- og helsepersonell og TOO-behandlere.

Filmene er allerede tatt i bruk til blant annet opplæring av tannhelsepersonell i TOO-prosjektet*, pasientbehandling og kurs til tannhelsepersonell og til pasienter. Filmene brukes også ved foredrag og på stand. Det utvikles e-læringskurs om tematikken, hvor filmene har en sentral rolle. Videre er det etablert en Instagramkonto rettet mot pasienter, som fremmer selvhjelpsaspektet ved å blant annet vise filmene. På www.tooinfo.no publiseres det tips for hvordan filmene kan tas i bruk. Dette er et arbeid som vil fortsette.

Informasjonsaktiviteten og implementeringsarbeidet av filmene vil fortsette etter prosjektperioden og etterstrebe at filmene når ut til målgruppene og blir tatt i bruk. For å sikre god informasjonsflyt og implementering vil samarbeidet med Rådet for psykisk helse fortsette etter prosjektslutt med blant annet regelmessig møtevirksomhet mellom førstnevnte og TkØ.

Presentasjoner av prosjektet

Prosjektet er presentert i ulike fora gjennom hele, og i etterkant av prosjektperioden. Blant annet er filmene presentert i nasjonal ledergruppe for tannhelsetjenesten. Alle lederne har også fått tilsendt skriftlig informasjon om filmene.

Nedenfor følger en oversikt over presentasjoner:
Rådet for psykisk helse har sikret formidling både internt og i media gjennom hele prosjektperioden, og etter prosjektslutt.
Stand på Norsk Psykologkongress
3. og 4. september 2020
Nasjonal digital nettverkssamling TOO
18. september 2020
Regionalt digitalt informasjonsmøte TOO for TkØs region (Innlandet og Viken), Oslo kommune og Vestfold og Telemark
10. desember 2020
Lansering «Tenner, skam og angst»
14. oktober 2021
Nasjonal nettverkssamling TOO
21. oktober 2021
Stand på Landsmøtet NTF
3. - 6. november 2021
Klinisk akademisk Gruppe Midt Norge
1. november 2021
NOFOBI 2022
3. og 4. februar 2022

Tenner, skam og angst i sosiale medier og andre mediekanaler

Prosjektet har aktivt brukt Facebook for å fremme prosjektet i prosjektperioden. Dette vil fortsette. Vinteren 2022 ble det etablert en Instagramkonto som vil etterstrebe og informere om filmene. Rådet for psykisk helse vil være en sparringspartner i dettearbeidet.

Gjennom prosjektperioden har prosjektet hatt følgende oppslagi medier:
Filmer mot tannbehandlingsangst Tannstikka nr. 5
18. oktober 2020
Filmer mot tannbehandlingsangst Den Norske Tannlegeforenings Tidende
17. september 2020
Skal produserefilmer mot tannbehandlingsangst forskning.no
13. august 2020
Oppslag i Fagpressenytt
14. august 2020
Instruksjonsfilmer om tannbehandlingsangst for tannpleiere Tannstikka nr. 2
28. april 2021
*TOO-prosjektet
Nasjonalt tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angstfor tannbehandling (odontofobi); se www.tooinfo.no

Kilder

Avdeling allmennhelsetjenester. Tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Oslo. Helsedirektoratet; oktober 2010. IS-1855.

Armfield J.M, Heaton L. J,(2013). Management of fear and anxiety in the dental clinic: a review. Aust Dent J. 58(4):390-407; quiz 531. doi: 10.1111/adj.12118.

Berggren, & Meynert (1984). Dental fear and avoidance: causes, symptoms, and consequences. Journalfor American DentistAssociation, 109, 247-251.

Hafstad, G.S og Augusti, E. (2019).Ungdoms erfaringer med vold og overgrepi oppveksten.

En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Rapportnr. 4/2019. Oslo: Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)

Raadal, Strand, Amarente & Kvale (2002). Relationship betweencaries prevalence at 5 years of age anddental anxiety at 10.European journal of paeditraic dentistry, 3, 22-26. 

Skaret, Raadal, Berg & Kvale,G. (1998). Dental anxiety among 18-year-olds in Norway.

Prevalence and relatedfactors. European Journal of Oral Science, 106, 835-843.

Svensson, Hakeberg & Boman (2016). Dental anxiety, concomitant factors and change in prevalence over 50 years. Community Dental Health, 33(2), 121-126. WHO. Fact sheet on oral health. Publisert 24.09.2018, hentet 06.12.2019. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/oral_health/en/

Willumsen, T., Myran, L & Lein, Jostein P.Å. (red.) (2018). Odontologisk psykologi. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205510791. 276 s.

Willumsen, T. (2001). Dental fear in sexually abused women. European Journal of Oral Science,109, 2291–2296

Willumsen, T. (2004). The impact of sexual abuse on dental fear. Community Dentistry and Oral Epidemiology, 32(1), 73-79

Öst, & Skaret (2013). Cognitive behavioral therapy for dental phobia ang anxiety. UK: Wiley- Blackwell