Om tannbehandlingsangst hos barn og ungdom

Et besøk på tannklinikken kan være vanskelig for mange barn.

Introduksjon

Et besøk på tannklinikken kan være vanskelig for mange barn. Noen synes tannklinikken i seg selv er skremmende, noen er redde fordi de ikke helt vet hva som skal skje, noen er svært redd for sprøyter og noen er redde for at undersøkelse eller behandling skal gjøre vondt. Det kan være mange ulike ting og faktorer på klinikken som gjør barn engstelige.

Forekomst

Studier viser at mellom 10- 20 % av barn og ungdom er så redde for tannbehandling at vi kan si at de har en angstlidelse - en tannbehandlingsangst. Barn og ungdom med tannbehandlingsangst er så redde at de har store vansker med å motta nødvendig tannbehandling. Rapportert forekomst er høyere blant jenter enn blant gutter.

Hvorfor utvikler noen angst?

Det kan være mange grunner til at barn og ungdom utvikler tannbehandlingsangst. Noen har dårlige opplevelser fra tidligere tannbehandling. Noen har opplevd at andre har skadet dem, for eksempel ved overgrep eller vold, opplevelser som kan gjøre det vanskelig eller umulig å gi en voksen autoritetsperson tilgang til munnen. Noen synes det er veldig ekkelt med blod eller sprøyter, noe man ofte møter på tannklinikken og som kan gjøre at man vegrer seg veldig for å dra dit.

Flere studier viser at smertefulle opplevelser på tannklinikken er den viktigste risikofaktoren for utvikling av tannbehandlingsangst. Om pasienten opplever mangel på kontroll og smerte samtidig, øker risikoen enda mer.

Tannbehandlingsangst utvikler seg ofte gjennom negative erfaringer, men hvor stor risiko et barn har for å utvikle en angstlidelse avhenger av flere forhold. Det avhenger av forhold i barnet (for eksempel temperament), forhold i barnets familie (for eksempel barnets omsorgssituasjon), forhold rundt barnet (for eksempel hvordan mennesker rundt barnet snakker om tannbehandling) og barnets egne erfaringer med tannhelsetjenesten.

Det er ikke så rart at pasienter, både barn og voksne, kan være engstelige i tannlegestolen. Når vi er hos tannlegen legges vi bakover i en svært sårbar kroppsposisjon, og tannhelsepersonellet jobber inni munnen vår, et svært intimt og følsomt område. Vi har ofte ikke helt oversikt over hva som skjer, og noen ganger kan det også være ubehagelig eller vondt. Det er ikke så underlig at dette er en situasjon som er vanskelig for mange.

Det er derfor svært viktig at barn opplever kontroll og forutsigbarhet på tannklinikken, at de vet hva som skjer og at de opplever å kunne påvirke situasjonen, for eksempel ved å ha mulighet til å si stopp.

Robin er en robust gutt på 12 år. Han er flink på skolen og har god oppfølging fra foreldrene. Han har nå fått et dypt hull i en jeksel og har veldig lyst til å mestre tannbehandling. Under behandling kjenner han plutselig en intens smerte, og umiddelbart opplever han voldsomt hjertebank, og han skjelver i hele kroppen. Ettersom han har lyst til å bli ferdig med tannbehandlingen, fortsetter tannlege litt til. Etter behandlingen kjenner han en sterk lettelse av å ha kommet seg ut av situasjonen. Han får tanker om hvordan det ville vært om det var enda litt mer smertefullt. Kunne kroppen tålt det? Neste gang han går til tannlegen, pusser tannlegen på fyllingen. Når han kjenner dirringen på tannen, utløses det kroppslige ubehaget han også kjente forrige time. Dersom ikke tannlege tar Robin sitt kroppslige ubehag på alvor, risikerer Robin å utvikle tannbehandlingsangst gjennom klassisk betinging. Her får vi et innblikk i hvordan svært mange barn har det under og etter tannbehandling, samtidig som eksempelet viser at selv om tannlegen følte at denne fyllingsterapien gikk fint, så stemmer ikke det med barnets egen opplevelse.

S. 107, kap. 6 Frykt og angst for tannbehandling, Odontologisk psykologi, 2018.

Hvorfor er det viktig å hjelpe barn med tannbehandlingsangst?

Flere studier viser at voksne med tannbehandlingsangst forklarer at deres frykt og redsel startet i barndommen, ofte i sammenheng med opplevd smertefull eller krenkende behandling hos tannlegen.

Gjennom TOO-prosjektet (Tilrettelagt behandling for voksne utsatt for tortur, overgrep/vold i nære relasjoner og/eller med odontofobi) har det blitt tydelig hvor invalidiserende tannbehandlingsangst kan være for et menneske, og hvor store kostnader en slik angstlidelse kan medføre for både enkeltmennesket og samfunnet. TOO er et prosjekt initiert av Helsedirektoratet, det er en egen post på statsbudsjettet og det bevilges i 2020 ca 95 millioner kroner til å hjelpe pasientene i prosjektet. I Tbit jobber vi for å unngå at voksne skal havne i TOO.

Barn med tannbehandlingsangst har dårligere tannhelse og uteblir oftere fra tannbehandling sammenlignet med andre barn. Dårlig oral helse er forbundet med dårlig psykisk og somatisk helse; økt risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes; økt forekomst av depresjon, sosial angst og lav selvfølelse, i tillegg til redusert livskvalitet. Noen barn vil oppleve at deres tannbehandlingsangst går over med økt alder og modenhet, men for mange vil den ikke gjøre det. Disse barna har behov for behandling for sin angstlidelse.

Gjennom god behandling for tannbehandlingsangst gjør vi barn i stand til å oppsøke tannbehandling ved behov, vi sparer samfunnet for store utgifter på sikt og vi istandsetter et menneske til å ivareta sin orale helse i et livsløpsperspektiv.