TOO

Tilrettelagt behandling for mennesker utsatt for Tortur, Overgrep og/eller har Odontofobi

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet siden 2012 gitt årlige tilskudd til etablering av tilrettelagt tannhelsetilbud TOO.

Målet er å bygge opp behandlerteam i den offentlige tannhelsetjenesten, samt å øke kunnskap og samle erfaringer med denne pasientgruppen. Dette vil danne kunnskapsgrunnlag for hvordan et senere permanent tilbud utformes.

Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Midt-Norge tilbyr gratis angstbehandling og tilrettelagt tannbehandling for personer som har vært utsatt for tortur, overgrep/vold i nære relasjoner, eller som har sterk odontofobi (sterk grad av tannbehandlingsangst).

Det er etablert spesialteam (TOO-team) for pasienter med behov for et tilrettelagt tannhelsetilbud. Teamene består av psykolog, tannlege og tannhelsesekretær.

Teamene tilbyr primært angstbehandling med det formål at pasienten på sikt skal kunne motta tannbehandling på vanlig måte. De fleste av våre pasienter klarer å gå regelmessig til ekstern tannlege etter behandlingen hos oss. Tannbehandling kan tilbys av TOO-teamet, men kun når dette vurderes som en hensiktsmessig del av angstbehandlingen. Pasienten tilbys inntil 10 behandlingstimer, inklusive utredning. Angstbehandling og eventuell tannbehandling er gratis.

edited.jpg

Hva er tannbehandlingsangst, hva er årsakene og hvor er det hjelp å få?

Psykolog Ingrid Berg Johnsen og psykologspesialist Lena Myran ved TkMidt har sammen med faggruppen i TOO og psykologspesialistene Gry Stafseth og Therese Varvin Fredriksen, laget en videosnutt om tannbehandlingsangst og hvordan man kan få hjelp med dette. TOO-tilbudet ved TkMidt er et av flere tilbud tilgjengelig for mennesker som har vansker med å motta tannbehandling på ordinær måte.

Behandlingstilnærmingen som tilbys er blant annet kognitiv atferdsterapi som er en veldokumentert psykologisk behandlingsform. Det vektlegges:

  • Å bli kjent med pasientens historie, symptomer, katastrofetanker og motivasjon.

  • Å bruke tid på å etablere relasjon, forklare hva angst er og planlegge angstbehandlingen.

  • Å utforske det pasienten er redd for i trygge omgivelser og «lære» pasienten å motta tannbehandling

Når angstbehandlingen avsluttes hos oss, vanligvis etter 5-8 timer hos tannteamet, overføres pasienten til «paraplyteam», lokale tannteam som har fått opplæring i behandling av redde pasienter. Vi i TOO-teamet skal sikre at paraplytannteamet får nødvendig informasjon om pasienten.

Våre arbeidsområder: Psykologfaglig arbeid i tannhelsetjenesten er nybrottsarbeid. Det viser artikkelen om tannhelse og psykiske lidelser psykologisk tidsskrift (5/2017). Vår kompetanse på traumeforståelse og angstbehandling er etter hvert svært etterspurt og vi har flere viktige arbeidsområder. En av arbeidsområdene er å drive utadrettet virksomhet og opplæring av tannhelsepersonell. Dette for å gi informasjon om tilbudet vårt, men også drive opplæring ift traumeforståelse, traumebearbeiding, klinisk kommunikasjon, angstbehandling og tilrettelegging under tannbehandling. Det er en lærebok under arbeid i samarbeid med universitetet i Oslo, det odontologisk fakultet, som skal bidra til at studenter skal inneha nødvendig kunnskap i møte med sårbare pasienter i tannhelsetjenesten. Vi jobber med metodeutvikling for å sikre at sårbare pasienter blir ivaretatt under tannbehandling (mestringsplan, behandlingsplan, lager pasienthåndbøker og behandlerhåndbøker). Vi gjør forskning og utvikler undersøkelser for å avdekke behovet for psykologfaglig bistand i tannhelsetjenesten, vi utvikler ny teknologi (APP og nettbasert angstbehandling) for å etablere et lavterskeltilbud og nå ut til flere pasienter. Det viktigste arbeidet gjøres med pasientbehandling, hvor vi både jobber individuelt og i team med tannhelsepersonell for å lære pasienter å kunne motta enkel tannbehandling og ivareta tannhelsen sin i et livstidsperspektiv, med kognitiv atferdsterapi som foretrukket tilnærming.

Håndfast - stemmetrening

Som psykolog i tannhelsetjenesten jobber vi daglig med å lære mennesker å si "stopp" under tannbehandling. I tannlegestolen øver vi stoppsignal ved å senke tannlegestolen bakover. Pasienten skal heve hånda når man kjenner angsten stige til et uhåndterbart nivå. Stoppsignaler kan være en hånd opp, en gurglelyd eller som en firebarnsmor lærte meg, "ingen leer et øye når jeg holder en hånd opp. Når jeg knipser derimot, blir det stille". En av suksesskriteriene for angstbehandlingen vår er når pasienten bruker stoppsignaler supplert med refleksjoner rundt sine behov og følelser. "Jeg kjenner meg såpass anspent at jeg trenger en liten pustepause nå". Frykten for at tannlegen blir irritert eller at det å stoppe, forhindrer eller utsetter tannbehandling, har blitt underordnet. Pasienten har blitt trygg på eget verd. "Det viktigste er at jeg får behandlingen tilrettelagt sånn at det er greit for meg". Skammen og følelsen av å være til bry styrer ikke lenger skuta.

Et stoppsignal er ikke alltid så åpenbart som man skulle tro. Svette håndflater, bevrende lepper, stille tårer eller bein som spenner seg i stolen. En hardt pulserende blodåre i tinningen. Ofte må vi hjelpe pasienten å stoppe, slik at hen kan lære å kjenne igjen kroppens mange stoppsignaler. Man husker godt de besøkene på tannklinikken da det kokte over i panikk. På samme måte som vann koker gradvis, kan følelsen av frykt skaleres. Det er god terapi å bli kjent med angstens temperaturskala, slik at man klarer å skille de ulike varmegradene fra hverandre, før det koker over.

For noen er det enkelt å lære og løfte hånda avvergende og selvhevdende. Løsningen er åpenbar når kunnskapen trenger inn. "Hvorfor har ingen fortalt meg at man har lov å stoppe tannlegen?" "Er det sant at det å vise stoppsignal faktisk hjelper tannlegen å gjøre jobben sin". Holdningen, teknologien og praksisen i tannhelsetjenesten har endret seg mye de siste 30 årene, men det vet ikke de som har unngått tannbehandling i en mannsalder.

For andre vil det å heve hånda og markere sine grenser kunne utløse minner og tidlige læringsspor om overgrep og grenseoverskridende atferd. Det kunne straffe seg hardt eller være livstruende å hevde egne grenser. Vold, forverring av overgrep eller frykt for negativ sosial evaluering kunne være konsekvenser hvis barnet uttrykte sitt stoppsignal. "Hvis jeg uttrykte at jeg ikke ville mer, enten med ord eller kropp, ble overgrepet bare verre. Mye verre". Hånda - og kroppen - fryser i bevegelsen idet pasienten nærmer seg at det er på tide i stoppe i tannlegestolen. Noen forsvinner i kontakten og blir lydige pasienter som tannlegen synes det er lett å gi tannbehandling. Vi stopper for henne, henter henne tilbake til nåtid, puster og realitetsorienterer. Og øver igjen. Til det sitter.

I dag lærer barn om stoppsignal i barnehagen. "Stopp mamma, det kiler". Treåringen viser en strak arm med fem fingre som klamrer seg til hverandre. Kileleken er over. Utførelsen er umiddelbar, den sitter i ryggmargsrefleksen allerede. "På tide å stå opp, for å si stopp", nynner fireåringen ved frokostbordet. Stoppsignalet er en buffer for livets fremtidige situasjoner, en kompetanse som hun vil trenge når hun møter situasjoner og mennesker som bryter hennes grenser for kropp og integritet.

Ikke sjelden hører vi om ringvirkningene av å trene på å bruke stemmen og markere egne grenser. Kvinnen som nå tørr å stå i kassakø uten å stadig slippe noe foran seg, selv om hun bare har noen få varer å betale. Mannen som turte å snakke med sjefen om ugreie arbeidsforhold. Kvinnen som endelig oppfylte drømmen om å kjøpe en caffe macciato og trosset frykten for å ta opp tiden til baristaen. Mannen som sluttet å ta valium når han besøkte sine anmasende foreldre. Plutselig kjenner det ikke lenger kunstig og rart å følge gamle drømmer, små som store.

Så enkelt, så vanskelig, så tydelig og likevel så sårbart. Det som er selvfølgelig for noen, oppleves umulig for andre. Vi vil påstå stemmetrening, autonomi og selvhevdelse er gjennomgripende elementer i terapi. I tannhelsetjenesten er vi psykologer så heldige at vi får jobbet konkret med dette.

"Stopp, jeg trenger en liten pause nå". Belønningen er like umiddelbar som for treåringen, når hånda markerer. Pasienten tørker smiletennene med tunga, trekker pusten, fukter leppene. Smiler. "Nå er jeg klar".

Ytterligere

Mestringsplan – et verktøy man kan bruke for å for å sikre at tannhelseteamet og pasienten er enige om rammene for behandlingen. Målet er å sikre et godt samarbeid under tannbehandlingen og lage en skreddersydd oppskrift på hvordan pasienten ønsker og trenger å bli møtt og behandlet.

Psykologisk behandlingsplan – et verktøy som fungerer som en kvalitetskontroll for å sikre at pasient og tannhelseteam jobber mot det samme målet og har avklarte forventinger til behandlingen. Behandlingsplanen skal også sikre at pasienten til enhver tid er oppdatert på plan for neste time

Behandlerhåndbok – en håndbok til tannhelsepersonell med forskningsbasert kunnskap om angst/traumer, angstbehandling og aktuelle tilrettelegginger under tannbehandling. Manuskriptet frigis til alle i TOO i løpet av våren 2017.

Pasienthåndbok – en håndbok som TOO-pasienter får med seg under utredning ved TOO. Denne består av lettfattelig kunnskap om TOO-prosjektet, angst og traumer, angstbehandling, aktuelle tilrettelegginger og mestringsplan.

App-utvikling - Appen skal fungere som et selvhjelpsverktøy for denne gruppen. Målet er å nå ut til den delen av befolkningen som har mild- og moderat tannbehandlingsvegring (<55 %). Vi jobber med å implementere appens ulike funksjoner og er planlagt lansert høst 2017.

Lærebok «Tannhelsepsykologi» - en lærebok for tannleger under utdanning eller som kompetansehevende bok for tannhelsepersonell i sitt daglige arbeid. Et samarbeidsprosjekt for TOO nasjonalt, i regi av UiO og TkMN. Planlagt utgivelse med Gyldendal i løpet av 2017.

Behandlingsprotokoller - protokoller for ulike aktuelle tilstander (for eksempel brekningsrefleks) – skal tjene og sikre kunnskapsoverføring til tannhelsetjenesten.

Retningslinje for overføring av pasienter fra tverrfaglig tannbehandlerteam i TOO-prosjektet


Odontologisk psykologi

Odontologisk psykologi er en lærebok som omhandler de psykologiske sidene ved tannhelse og tannbehandling.

Odontologisk psykologi