Tbit

Angstbehandling for barn

Frykt og angst

Vår viktigste oppgave i livet er å holde oss i live. For å lykkes med det trenger vi å være gode på å beskytte oss fra akutte farer og trusler. En viktig forutsetning for dette er vår evne til å føle frykt og reagere svært raskt på opplevde farer. For å få til dette har hjernen og kroppen utviklet et svært effektivt og godt alarmsystem. Om vi blir skremt av noe, reagerer kroppen automatisk ved å stenge av visse aktiviteter og forsterke andre - kroppen aktiverer alarmsystemet vårt.

Kroppens alarmsystem

Kroppens alarmsystem er et adaptivt, instinktivt og livsviktig system. Systemet styres av hjernens eldre strukturer, og amygdala, en struktur i tinninglappen. Amygdala er særlig involvert i å fange opp potensielle trusler og farer i våre omgivelser, og vi kan beskrive den som hjernens brannalarm. Amygdala kommuniserer både oppover til hjernebarken (som kan beskrives som fornuftsdelen av hjernen vår) og nedover til hjernestammen (som vi kan kalle for overlevelsesdelen av hjernen vår).  De to kommuniksjonskanalene fra amygdala til fornuftshjernen og overlevelseshjernen har ulik hastighet; kanalen til overlevelseshjernen er lynrask, mens kanalen til fornuftshjernen er langsommere.

Den lynraske kommunikasjonen fra amygdala til overlevelseshjernen utløser kroppens alarmsystem – kamp, flukt eller frys. Om vi blir skremt av noe, reagerer kroppen automatisk ved å stenge av visse aktiviteter og forsterke andre. Vi kan for eksempel kjenne at hjertet banker kraftigere og raskere og at vi puster fortere. Det strømmer mer blod til hjernen, og til store muskelgrupper i armer og bein. Musklene forberedes på kamp, flukt eller frys.

Hvorfor har vi et alarmsystem?

Alle disse automatiske responsene er eller har vært gode for oss i farlige situasjoner. Om vi står i fare for å bli påkjørt av en buss er det bra å hoppe lynraskt ut av veien - å flykte fra situasjonen. Om vi opplever at noen går til angrep på oss kan det være svært lurt å kjempe tilbake – å forsvare oss. I møte med enkelte rovdyr er det en fordel å fryse, da noen rovdyr reagerer på bevegelse slik at vår beste sjanse til overlevelse er å stå urørlig. Kroppens alarmsystem er adaptivt - det er tilpasset vår overlevelse.

Aktivering av kroppens alarmsystem utløser et ekstremt sterkt ubehag i oss, et ubehag vi på mange måter kan si at vi er laget for å gjøre alt vi kan for å unngå. I det store og hele er dette svært fornuftig. Det er lurt å ikke stille seg midt i veien der biler kjører i stor fart. Det er lurt å unngå å ikke oppsøke en flokk løver på savannen. Det er lurt å unngå situasjoner som utløser kroppens alarmsystem.

Noen ganger kan systemet bli overivrig – det kan slå seg på i situasjoner der vi egentlig ikke trenger det. Ved angst, og særlig fobisk angst, kan vi si at alarmsystemet har blitt overivrig.

Angst – når alarmsystemet blir for ivrig

Angst defineres ofte som en fryktreaksjon ved fravær av en aktuell trussel. Vårt naturlige og nødvendige alarmsystem har blitt for ivrig.

Angst er en ubehagelig anspent følelse av at noe truende og farlig vil skje. Ifølge Folkehelseinstituttet vil rundt en fjerdedel av befolkningen i Norge rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og 15 prosent i løpet av et år. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene i Norge.

Det finnes forskjellige typer angst, men fellestrekk er følelse av frykt eller sterkt ubehag. Tannbehandlingsangst kan ofte forstås som en fobisk angst – en angstlidelse rettet mot en spesifikk situasjon eller objekt. En spesifikk fobi betyr at man for eksempel er redd for edderkopper, sprøyter eller blod. Redselen er så sterk at man anstrenger seg for å unngå det som utløser redselen og man kan bli hemmet i sitt daglige liv.

Det er ikke farlig å ha angst, men det oppleves ofte som om det er det. Det finnes heldigvis mange behandlingsformer som kan hjelpe mennesker med angstlidelser.