Selv om de fleste ungdommer har god tannhelse, er noen mer utsatt for oral uhelse. Ungdom med belastede barndomsopplevelser, som vold, overgrep eller mobbing, kan være mer sårbare for både økt karieserfaring, uregelmessig tannpuss og tannbehandlingsangst. Samtidig har mange ungdommer god oral helse på tross av belastninger. Dette peker mot at resiliens (beskyttende faktorer) kan ha betydning. Vi trenger mer kunnskap om hvordan belastende og beskyttende faktorer henger sammen med ungdoms orale helse.

Vi har koblet selvrapporterte data fra Ung-HUNT4 (ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT4) med kliniske tannhelsejournaler fra den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag for å undersøke sammenhenger mellom belastede barndomsopplevelser og karieserfaring, ikke-daglig tannpuss og tannbehandlingsangst hos ungdom. Vi undersøker også om resiliens, som familiesamhold, personlige ressurser eller støtte fra voksne eller venner, kan dempe negative sammenhenger. Kunnskapen kan hjelpe tannhelsepersonell å gjenkjenne både sårbarhet og resiliens på et tidlig tidspunkt. Resultatene kan dermed understøtte både klinisk tilpasning, helseplanlegging og utvikling av mer målrettede tiltak.

Blant ungdom i alderen 13–17 år viser våre resultater at belastede barndomserfaringer er assosiert med høyere karieserfaring, uregelmessig tannpuss og tannbehandlingsangst. Vi finner også en dose-respons-sammenheng, der økende belastning er assosiert med høyere odds for dårligere oral helse og tannbehandlingsangst. Foreløpige resultater tyder på at høyere resiliens er knyttet til bedre oral helse og mindre tannbehandlingsangst. Dette understreker behovet for kunnskap om hva som beskytter, og hvordan tannhelsetjenesten kan støtte ungdom med økt sårbarhet.

Resultater

Den første studien viser at ungdom som har opplevd én eller flere negative erfaringer i barndommen — som fysisk eller seksuelle overgrep, mobbing, vold eller foreldreproblemer — har økt risiko for å utvikle tannbehandlingsangst. Ungdom som rapporterte minst én slik erfaring hadde 74 % høyere sannsynlighet for tannbehandlingsangst sammenlignet med jevnaldrende uten slike erfaringer.

Studien dokumenterer en dose-respons-sammenheng, der hvert ekstra traume øker sannsynligheten for tannlegefrykt med omtrent 25 %. Effekten var tydeligst blant jenter. Vi så også at tannbehandlingsangst delvis bidro til økt karies.

I den andre studien har vi undersøkt sammenhengen mellom belastende barndomsopplevelser (ACEs), tannbehandlingsangst og karieserfaring hos 5 882 norske ungdommer i Ung-HUNT4. Funnene viste at både spesifikke og kumulative ACEs er assosiert ned høyere forekomst av tannbehandlingsangst, og at assosiasjonen er høyere blant jenter. Tannbehandlingsangst forklarte delvis sammenhengen mellom ACEs og karieserfaring. Funnene understreker viktigheten av å identifisere tannbehandlingsangst tidlig, og at integrering av psykologisk kunnskap i alle deler av tannbehandling kan bidra til bedre helsetjenester for sårbare barn og unge.

Samarbeidende institusjoner

• NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• UiO – Universitetet i Oslo
• KI – Karolinska Institutet
• HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
• DOT – Den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag
• UWA – University of Western Australia